Banker låner ikke ut penger av godhet. Når en bank gir deg lån, er målet å tjene penger. Slik gjør den det.
Norske banker tjener godt på å låne ut penger.
For å ta et eksempel. I første kvartal av 2024 alene, tjente bankene 102,2 milliarder kroner på utlån. Etter at de hadde betalt sine rentekostnader satt de igjen med 31,7 milliarder kroner.
Men hvor kommer disse pengene fra?
Det skal du få svar på i denne guiden.
Et lån gir bankene flere inntekter.
La oss bruke et forbrukslån som eksempel for å demonstrere bankenes inntekter:
Renter er prisen du betaler til banken for å låne penger. Renten du betaler på et lån hver måned, utgjør en prosentvis andel av den utestående gjelden. Dette er den viktigste inntektskilden.
Du må normalt betale et etableringsgebyr for å ta opp lån. Gebyret betaler for jobben banken utfører når den oppretter lånet ditt, slik som å lage en nedbetalingsplan og låneavtale.
Du må vanligvis betale et termingebyr også. Det kan dukke opp én gang per måned sammen med renter og avdrag. Gebyret er betaling for bankens arbeid med å kreve inn rente og avdrag hver måned.
En månedlig låneinnbetaling består vanligvis av dette:
Summen av gebyrene legges på den utestående gjelden. Deretter brukes grunnrenten for å beregne hvor mye rente låntakeren skal betale. Resultatet blir den effektive renten. Det er dette som er den reelle lånekostnaden. Her kan du lese mer om forskjellen på nominell og effektiv rente.
Bankene kan også tjene penger hvis du er for sent ute med å betale på lånet ditt. Må banken sende deg en betalingspåminnelse for eksempel, er det vanlig praksis å kreve et purregebyr.
Renten på lån er den viktigste inntektskilden for de fleste bankene.
Ulike lånetyper har forskjellig rente.
Selv om boliglån har en lavere rente, er potensialet for å tjene penger langt større. Dette er eksempler på hvor store inntektene kan bli for banken for boliglån:
Lånestørrelse | Rente | Nedbetalingstid | Cirka renteinntekt |
---|---|---|---|
4.000.000 kr | 5 % | 25 år | 3 millioner kroner |
4.000.000 kr | 6 % | 30 år | 4,6 millioner kroner |
5.000.000 kr | 5 % | 25 år | 3,7 millioner kroner |
5.000.000 kr | 6 % | 30 år | 5,8 millioner kroner |
Forbrukslån er ikke dårlig butikk for bankene, men inntektspotensialet er langt lavere:
Lånestørrelse | Rente | Nedbetalingstid | Cirka renteinntekt |
---|---|---|---|
100.000 | 16 % | 5 år | 45.000 kroner |
250.000 | 16 % | 5 år | 115.000 kroner |
500.000 | 16 % | 5 år | 230.000 kroner |
Legg merke til nedbetalingstiden i tabellene over. Boliglånet kan vare i 30 år, et forbrukslån kan vare i 5.
Det er den lange løpetiden på lån til bolig som skaper de store inntektene. Jo lenger renten får virke, desto større kan inntektene bli.
Boliglån er lån med sikkerhet. Forbrukslån er lån uten sikkerhet. Sistnevnte lånetype har normalt vesentlig høyere rente enn andre lån.
At en bank kan tjene mange millioner kroner på ett boliglån, betyr ikke at pengene forblir i bankhvelvet.
Banker har utgifter også. Bankansatte skal ha lønn, lokaler og utstyr har også en pris.
I tillegg koster det penger å låne ut penger. Når en bank gir deg lån, henter den i all hovedsak pengene fra én eller flere av disse kildene:
Når en kunde setter inn sparepengene på en bankkonto, forventer hen å få innskuddsrente slik at beløpet vokser. Dette er det banken som må betale.
Og låner banken penger til utlån i pengemarkedet, også kjent som kapitalmarkedet, må den også betale rente.
For at banken skal gå i pluss, må renteinntektene fra lån være høyere enn renteutgiftene på pengene den låner ut. Og dette behovet er utgangspunktet for hvilken rente bankene bestemmer seg for å tilby på lånene sine.
Renteinntektene som bankene sitter igjen med etter at kostnadene er betalt, kalles for øvrig rentenetto. Bankenes rentenetto er renteinntekter minus rentekostnadene på lån i pengemarkedet og innskudd. Tjener en bank 10 millioner på lån og betaler 7 millioner i lånekostnader, er rentenettoen 3 millioner kroner.
La oss si at du skal ta opp et forbrukslån på 100.000 kroner.
På et slikt lån kan du få lån i et bredt spekter av rentesatser avhengig av hvilken bank du snakker med. Så hvorfor er det så store forskjeller?
Her er et svært forenklet svar: jo høyere rente en bank tilbyr på lånene sine, desto større renteinntekter ønsker den å sitte igjen med.
Dette handler ikke nødvendigvis om grådighet.
Kanskje har banken så store utgifter på innskuddsrenter eller lån i pengemarkedet, at den må gi lånene sine en høy pris. Når det er sagt, er det ikke tvil om at noen banker anstrenger seg for å sitte igjen med langt flere rentekroner enn andre.
Det er derfor vi maser om viktigheten av å sammenligne lån. For deg som lånekunde lønner det seg å finne banker som synes det er greit å tjene mindre for å tilby lavere rente på lån.
Vi er ikke motstandere av at banker skal tjene penger.
Men det er tross alt dine penger som gir bankene inntekter i form av renter og gebyrer. Og hvorfor skal du gi bankene større inntekter enn hva som er nødvendig?
Dette er hva du kan gjøre:
Det er smart å sammenligne lånetilbud fordi du kan finne lavere rente og bedre vilkår. Det kan spare deg for mye penger over tid. Du unngår å betale for mye og får bedre kontroll over økonomien din.
En lånemegler sender søknaden din til flere banker samtidig. Du får tilbud fra ulike långivere og kan enkelt velge det som passer best. Her forklarer vi mer om hvordan lånemeglerne jobber.
Har du allerede lån, bør du sjekke om du kan få lavere rente i banken din. Hvis ikke, bør du vurdere å bytte bank. Her er vår guide til renteforhandlinger med banken.
Bankene tjener penger på lån gjennom renter, gebyrer og purregebyrer. Den største inntektskilden er boliglån, på grunn av de store beløpene og lange løpetidene. Selv forbrukslån med høy rente gir bankene mindre i det lange løp. Bankene har også utgifter, som innskuddsrente og kostnader fra å låne i kapitalmarkedet. Differansen mellom renteinntektene og kostnadene kalles rentenetto.
Banker tjener hovedsakelig penger ved å ta renter på lån de gir til kundene sine. Når du tar opp et lån må du betale tilbake både selve lånebeløpet (hovedstolen) og renter. Renten er bankens fortjeneste for å låne deg pengene. Jo større lån og lengre nedbetalingstid, desto mer tjener banken totalt.
Rentemargin er forskjellen mellom renten banken betaler for å skaffe kapital (for eksempel fra innskudd eller lån fra andre banker) og renten de tar fra kundene som låner penger.
Ja, banker har flere typer utgifter knyttet til utlån. De betaler renter til kundene som setter inn penger i banken, og de kan ha kostnader ved å skaffe kapital fra andre finansielle aktører. I tillegg har bankene interne utgifter som lønn til ansatte, administrasjon og andre driftskostnader som følger med å drive bankvirksomhet.
Renten settes ut fra hvor stor risiko banken mener lånet innebærer. Boliglån har ofte lavere rente fordi banken har pant i boligen som sikkerhet. Forbrukslån derimot har som regel høyere rente fordi de ikke har sikkerhet.
Bengt Berg er ansvarlig utgiver for innholdet på Kredittium.no. Han har, blant annet, utdannelse innenfor privat økonomi og mener at alle burde unne seg den gode følelsen fast sparing gir.
Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.